Min mor, veversken, rundet åtti år for drøyt ett år siden. Bildet av henne fra en klassisk situasjon. Med hjemmebakt brød i bakgrunnen, og i ferd med å koke kaffe. Hjemmebakt brød ligger på mange kjøkkenbenker i Nord-Østerdalen, men der jeg bor er det heller sjelden. Tida strekker ikke til.
Mamma kommer fra en kunstnerisk slekt i Gudbrandsdalen. Det er mange kreative og dyktige håndverkere blant dem. Og hver på vårt vis har vi blitt kreative, vi etterkommerne også. Og dess eldre jeg blir - dess viktigere blir det å få dyrket kreativiteten for å ha det bra.
Veven sto på garden som min mor giftet seg inn i. Gad vite hvor gammel den er? Og hvor mange meter med filleryer har det blitt på den veven til sammen, tro? Jeg husker bestemor som vevde med blant annet oppklipte nylonstrømper - mer til nytte enn til hygge, tror jeg.
Sjøl har jeg gått halvårig vevskole, men uten at det ble "veien" for meg. Det skal god plass og en viss porsjon kunnskap til for å holde på med slikt!
Bollen har stått i barndomshjemmet i alle år. Først når den ble rekvisitt for min fotografering "så" jeg den på riktig. Den er jo flott! Og helt sikker veldig gammel..
Det er bare å veve på!
Fillene står fra gulv til tak, og siden det begynner å bli en del som har fått nyss om filleryevevingen kommer flere filler i jevnt tilsig.
Flere vevinnslag finner du her.
Takk for alle hyggelige kommentarer, forresten!
Det gleder meg!
Hilsen Siri